Trysilmarsjen 2009

Tekst og foto: Siw Haugnes.
NB: Bildene kan ikke brukes uten uttrykt tillatelse.

Hver høst er vi en jentegjeng som tar turen til Trysil for å marsjere sammen med en hel drøss andre kvinnfolk. Jeg kjedet meg mens jeg ventet på bussjåføren og måtte ta bilde av eplene i hagen vår.

Vi fikk da lesset opp bussen med bagasje, mat og drikke. Anne var allerede i siget som Team Heidis offisielle filmfotograf. Jeg vil tippe på at den filmen inneholder en del bråk og ståk og grimaser.

På vei ut av Kolbotn SMSet Sjefen om forsinket frammøte. Slikt kan ikke foregå ustraffet, en telefon ble straks tatt med beskjeden: «Hva?? Vi er jo på Ullevål allerede». For å hindre hjerteattakk i andre enden ble dementiet raskt levert.

Første stopp var på rasteplassen ved E6 på Andelva. Siameserne hadde forberedt lunsj slik at vi ikke skulle savne mannebein i helga. Her traff vi de faste Marsj-Nonnene iført pysjamaser i stil Rød Fluesopp. Dusten meg glemte å ta bilde av dem. Men jeg kan snike inn et bitte lite og planlagt utydelig gruppebilde av oss.

Vel fremme i leiehytta var det kveldsmat/middag å få. Jeg hadde bakt brød, lagd moussaka og fikk hjelp av Sjåføren til å lage skordelia, tzatziki og gresk salat. Mens vi spiste mente jeg bestemt at det var på tide å planlegge fredagsmiddagen til neste års tur, men trur du ikke at resten av gjengen mente det var omtrent 51 uker for tidlig! De har rett og slett ikke sansen for gleden ved matplanlegging.

Litt gråvær og småregn, blandet med kald luft er ikke på noen måte nok til å stoppe drøye 2000 kvinns fra turmarsj. Heller ikke vi trakk oss. Tradisjonen tro er det noe myr å passere. Med våre lekre leggvarmere ville vi jo helst unngå søle, så vi balanserer så godt vi kan. Eneste som plumpa var vår blide Blondine.

Nonnene så vi ikke noe mere til, men utallige Troll i ugjenkjennelig skitt så vi. At jeg insisterte på å kalle dem Ronja ble tatt med godt humør og en Trollmorsang (tror jeg det var).

Nå hadde vi allerede vært gjennom sol, regn, kald vind, alt for varmt, kald vind og iskaldt et par-tre ganger. Helt utslitt av været, tålte ikke den ene siameseren møtet med veiviseren.

Egners Karius og Baktus satset på at alle fjellryper er søtsugne og kastet karameller på alle som gikk forbi. Ropet på loff lurte ikke meg, jeg tok bilde, en karamell og beina fatt (resten av Heidirypene var langt av gårde før jeg var ferdig med fotosesjon).

Vel framme i målområdet karret noen av oss seg opp på puben. Der fikk vi svaret på hvorfor kefir av og til inneholder alkohol: Kua Dagros tar seg en støyt i ny og ne.

Etter en marsj på minst 6 km i terreng, kanskje 12 også, unner jeg Dagros en tørsteslukker.

I starten, for ti år siden, het arrangementet Fjellrypemarsjen. Senere ble det endret til det mer stedpresise navnet Trysilmarsjen.

Vi i Heidigjengen har vært med alle gangene unntatt en. Da var det noe med konfirmasjon og noen av jentene skulle være gjest i selskapet og andre skulle servere.

Hørt på maken? Droppe en flott tur på grunn av slike bagateller?

Uten om Sjefen sjøl og Sjåføren er det ingen som har vært med hver gang. Av og til har andre vært med også, i år savnet vi vår mest faste nr. 8.

Til gjengjeld hadde den ene siameseren og mammaen strikket flotte uniformer til oss. Klart vi måtte ha på antrekket på festtilstelningen på kvelden.

I år stilte det opp flere hestedrosjer. Det var et ordentlig nydelig syn. Dessverre var fokusen på apparatet mitt ute av lage og bildene ble lettere grøtete.

Robert Stoltenberg stilte opp med underholdning til festmiddagen. Sammen med god mat og hyggelige venner ble det en trivelig affære. Likevel: Vi kommer nok til å lage middagen vår selv til neste år, slik vi pleier.

Bildet til høyre er utsikt fra inngangspartiet til yndlingshytta vår.

Til avslutning vil jeg takke de som står bak dette arrangementet, Sjefen, Sjåføren, Siameserne, Blondinen og Søsteren for en flott helg.

We'll be back!

Hilsen Siw - på vegne av Heidirypene

Opprettet 20. september 2009