Avreise og kaostur, med overraskelser ved ankomst...
Neste brev: september 2006
Foto: Arild
Burud (bildene kan lånes om kilde oppgis)
Jeg har alltid ønsket å bo et helt år i
Akkarvik for å kjenne på alle årstider, skiftinger og
få med meg været. Endelig lyktes jeg i å få
overtalt mannen min til å bli med og da var det enkelt å
lokke med ungene på forslaget. Før vi dro måtte ting
planlegges, økonomien sjekkes og kjøkken og bad pusses
opp der vi bor til vanlig. Sommeren 2006 besto av rydding, kasting,
gi-bort-ting-vi-ikke-trenger, jobbing og pakking.
 Vi klarte, utrolig
nok og med god hjelp fra ungene og
Mutter'n, å få pakket hus og flyttelass til den fristen vi
satt for oss selv og var på veien med henger mandag 24. juli kl
1100.
Været var strålende
for kjøring, katta peip,
vi hadde mat og drikke, god fart, penger på kontoene og stor tro
på å holde målet, nemlig Snåsa camping i
Nord-Trøndelag før midnatt. Ha ha ha, så feil kan
man ta...
Like sør for Trondheim begynte noe foran på bilen
å si klikk, klikk, klikk samtidig som en lett vibrering viste seg
når vi tråkket på gassen. Etterhvert tiltok
vibreringen og farten kom ikke over 30 km/t. Vi regnet fort ut at med
en slik toppfart ville vi være i Akkarvik lenge etter at
våre første gjester var kommet og fant ut at noe
måtte gjøres.
For å gjøre en lang histore kort fikk Arild til
slutt vilja si av verkstedet. Da var det fjerde mekaniker som så
på bilen og en reparasjon og et forslag om å bytte girkassa
var passert. Girkasse er ingen billig ting og garantien på
vår gikk ut i juni. Arild insisterte på indre drivknute
(hva nå enn det er) og fikk ny "et eller annet" som verkstedet i
Grong satt på plass på onsdag. Og vi som skulle vært
hos onkel Kåre i Ballangen på tirsdag kveld.
Endelig var vi på veien igjen, ingen ulyd har vist seg
siden og vi troppet opp hos onkel torsdag morgen kl 0630. Da kom vi
samtidig med første sommerdag på 50 dager i det
området, onkel fører værdagbok, slik gamle
sjømenn ofte har for vane.
Fredag kveld kom vi til Akkarvik og huset vårt...og
kunne konstantere at å glemme frostveske i doskåla
automatisk gir sprekt doskål. I tillegg var dusjarmaturet sprekt,
noe vann må ha klart å gjemme seg i den. Nå har vi ny
do, mye frostveske til senere bruk og et dusjarmatur som er både
enklere og penere enn de fleste.
Noen timer gikk med til å skyfle vekk overflødig
dilldall, plastblomster merkelige nipsgjenstander o.a. som vi har
tolerert så lenge Fremtid var et feriehus. Jeg har tatt vare
på en balje med grusomme nipsgjenstander. Balja er plassert i
kjelleren og tas fram til alle som ønsker seg et grøss
værre enn det man får av "Shining".
Vi har lagd og skrudd opp hyller, flyttet på
møbler, satt opp pulter og i det hele tatt gjort vårt for
at det skal se ut som om vi bor og ikke bare er på besøk.
Men vi har ikke malt alle rom og noen rom har veldig mange farger, i
gangen telte vi seks forskjellige. Vi får ta ting etter hvert som
vi
får tid.
Internett og telefon fikk vi på plass etter tre uker,
men det er uvant å måtte "gjøre noe" for å
koble meg til nettet.
Været har vært fint fram til i går, da
regnet det. Nå har vi lettskyet pent og varmt vær og
blåbæra er moden.
Noen skal gå tur, noen sykler og jeg skal jobbe litt.
Hilsen Siw
Neste brev: september 2006
|
