Den blå moske

Foto: Siw Haugnes og Arild Burud.
NB: Bilder uten personer kan lånes om kilde oppgis. Bilder med personer på er ikke lov å låne/bruke.

Det som populært kalles Den blå moske, er egentlig Sultan Ahmed-moskeen.

Den regnes som en av verdens vakreste moskeer og var for oss alle høyt på severdighetslisten.

Selvsagt gikk vi dit. Utenfor var det mange besøkende og inne i borggården (eller gårdsplassen) var det lang kø.

En mann tilbød sine tjenester som guide, lovet å snike oss inn foran køen og vi sa ikke nei takk til det. Mannen hadde bedre historiske kunnskaper enn jeg hadde trodd. Dessverre husker jeg så alt for lite.

Det jeg bet meg mest merke i handlet om kvinner og menn. I Tyrkia har kvinner adgang til moskeene og kan be der, i motsetning til i de arabiske landene. MEN, de må be på galleriet over mennene fordi ellers kan ikke mennene konsentrere seg om å be!

Det vitner om et, i mitt hode, noe merkelig mannssyn.

Det tok bare syv år å bygge moskeen. I følge vår guide jobbet det to team, 3000 menn om dagen og like mange om natten. Engelsk wikipedia har en ganske fyldig artikkel.

Teppet på bildet til høyre dekket hele gulvet. Mønsteret var lagt opp slik at føttene skal stå slik Arild har dem, knær hender og hode plasseres på de "naturlige" plassene i møsteret.

Moskeer er utsmykket på en helt annen måte enn kirker. Utrolig fascinerende og mange detaljer i en stil jeg ikke var kjent med. Fordi vi nektet å bruke blitz inne tok det for lang tid for mange av bildene, og de er blitt uklare.

Etter moskebesøket tok vi turen til cisternene rett ved siden av. Under jorden, dårlig lys og mye blitzing gjorde at jeg måtte rømme. Uten å ha fått tatt noen bilder.

Bildet til venstre (av guttene) er tatt av et fotofirma i cisternen.

Etterpå spiste vi på Altin Kupi og var fornøyd med dagen så langt.

Bildene under blir større når du klikker på dem.