Siws hjemmeside

Kriminalhistorier

Cover for Sue Grafton's L is for Lawless
Foto: Siw Haugnes
Artist: Derek Askem

Det er vel vanskelig å tenke seg en sjanger hvor dårlig hukommelse kommer bedre med enn når jeg leser en kriminalhistorie for tredje gang. Kriminalhistorier liker jeg fordi det ofte er avslappende å lese (typisk ferielitteratur), samtidig som det er spennende (blir forbryteren tatt?) og ofte utfordrende (finner jeg løsningen før jegeren?).

Jeg mener det er forskjell på kriminalhistorier og spenningsromaner. Dvs. det er ikke alle spenningsromaner som er kriminalhistorier, men en god kriminalhistorie bør helst være en spenningsroman også. Skal jeg definere en bok eller en historie som kriminalhistorie kan ikke forbryteren avsløres for leseren før mot slutten. Det betyr ikke at jeg synes en spenningsroman hvor forbryteren er kjent er kjedelig, langt i fra, det kan være svært så spennende å følge med på om forbryteren slipper unna. Min definisjon tilsier at i en kriminalhistorie må vi lete for å finne den kriminelle.

Wikipedia har en lang artikkel om kriminalromanen som er artig lesning. Artikkelen forsøker å trekke en grense mellom kriminalhistorien og den skjønnlitterære fortellingen. Da melder jeg meg ut og kaller alt fantasy.


Agatha Christie
Henning Mankell
Gunnar Staalesen

Sist endret 7. april 2010